Viktige saker

Der ”Støtte og foreldrelaget for hørselsskadde barn” / Hordaland Foreldrelag for Hørselshemmede har vært involvert.

1974:
Det blir opprettet Foreldreråd på Bergen spesialskole for tunghørte barn. (Møhlenpris skole)
Det var klart at alle skoler skulle ha et foreldreråd der alle foreldre med barn i skolen er medlemmer. Disse skulle velge et arbeidsutvalg (FAU) med formann, nestformann og 1- til 9 medlemmer. Videre skulle det velges klasse/gruppekontakter for hver klasse. Det samme for førskolen.
Det var vanlig når det ble valgt foreldreråd på skolene, så ble foreldrelagene lagt ned.
Støtte og foreldrelaget drøftet opprettelsen av foreldrerådene på årsmøtet i januar.
Det ble vedtatt å opprettholde Støtte og foreldrelaget for hørselssvekkede barn, med den begrunnelsen at man derved også kunne jobbe for at også de med barn som ikke er i skolepliktig alder, samt ungdommer skulle få de beste muligheter.
En annen grunn var at man i Støtte og foreldrelag ville kunne drive med inntektsgivende arbeid.
Mange av de som ble valgt inn i FAU var også styremedlemmer i Støtte og foreldrelaget. Og hadde derfor dobbel funksjon.
Norske Spesialskolers Foreldrelag (NSF) ble opprettet.
Støtte og foreldrelaget sendte 2 representanter til etableringsmøtet i Drammen, der statssekretær Bodil Skjånes Dugstad holdt innledning og orienterte om OTP 66. (Spesialskoler på interkommunal basis).
Både Foreldrerådet og Støttelagets styre var enig om at man burde melde seg inn i NSF.
Støtte og foreldrelaget måtte foreta en vedtektsendring for å kunne melde seg inn i NSF.

1975:
Teksting av TV.
Støtte og foreldrelaget/ Foreldrerådet sender anmodning v/ Tove Sæle om teksting av barneprogrammer på TV, til NRK. (Negativt svar kom etter over 1 år. ) Første tilskudd fra Fylkeslegen for foreldrekurs til ÅL Folkehøyskole. (Påmeldt 50 deltakere)

1979:
Egen skole for hørselshemmede. Hunstad skole.
Skolen for hørselshemmede var i 1979 lokalisert på Møhlenpris skole og på Nygård skole.
Det var behov for en samlokalisering for alle hørselshemmede og det ble foreslått og drøftet forskjellige alternativer. Det vesentlige var at skolen måtte bli statlig. Samarbeidsutvalget ved Møhlenpris skole drøftet saken i juni 1979. Foreldrerepresentanter i Samarbeidsutvalget var Ingebjørg Johnsen og Tove Sæle.
Utgangspunktet var en henvendelse fra Skolesjefen /KUD om skole på vestlandet for barn og ungdom med hørselsvansker.
Alternativene var Gimle skole, Kronstad skole og en utbygging av en skole på Ulset i Åsane.
Gimle og Kronstad skoler ble forkastet av utvalget, da de begge hadde for liten plass til alle hørselshemmede elevene.
Ulset i Åsane ble også forkastet, da det var for langt unna de naturlige og nødvendige facilitetene som Haukeland Sykehus og høresentralen. Denne muligheten ble for øvrig holdt åpen hvis det ikke ble funnet en tomt/skole i sentrum.
Resultatet av saken kjenner vi. Hunstad skole ble overtatt og åpnet i 1984.

1989:
Prosjekt S.
KUDs prosjekt ”Omorganisering av statens skoler for spesialundervisning”
Dette gjaldt alle statens spesialskoler, 40 skoler, og gikk ut på å integrere alle funksjonshemmede i vanlige skoler tilknyttet 6 landsdekkende kompetansesentre.
For hørselshemmede ble det nedsatt et hørselshemmingsutvalg, Ad Hoc utvalg, som skulle samle all opplysning om opplæring av hørselshemmede, for å imøtegå statens planer om integrering. Begrunnelsen var faren for at alle døveskoler fryktes nedlagt, og at hørselshemmede ville bli ”bygdetullinger” i vanlige skoler, og at tegnspråkmiljø og kompetanse på tegnspråk ville forsvinne.
Hørselshemmingsutvalget besto av : Sven Arne Petterson, Norges Døveforbund- Per Werner Larsen og Pat Andersen fra Norsk Audiopedagogisk forening,- Sissel Marit Grønlie- faglig referansegruppe.
Foreldrelagets innsats:
Prosjekt S (Integrering av funksjonshemmede elever i vanlige skoler) var tema dette året.
Fra Foreldrelaget ble det nedsatt en aksjonskomite bestående av Ragnar Moe, Malcolm Hurtley, Bjørn moldestad og Bente E. Dale.
Da det var fare for at Hunstad skole skulle bli nedlagt som følge av Prosjekt S, fikk akjonskomiteen fullmakt fra foreldrelaget til å arbeide og fatte vedtak på vegne av Foreldrelaget/Foreldrerådet.
Aksjonskomiteen fikk i oppdrag å øve press på politikere, kontakte media og kreve:
1. Fortsatt statlig skole.
2. Hunstad Skole- Kompetanse/ressurssenter for Vestlandet.
I Den forbindelse ble det oppfordret fra aksjonskomiteen til foreldre om å skrive til politikerne om hvilke konsekvenser Prosjekt S ville få for dem.
Det ble laget mange skriv 173 stk. fra foreldre som påvirket saken i positiv retning.
Døveskolene ble beholdt. Men alle andre skoler ble nedlagt.
Foreldreopplæringen i tegnspråk. -40 ukers kursene
Etter at en del foreldre hadde gjennomgått tegnspråkkurs på Ål Forlkehøyskole av varierende lengder, Kom spørsmålene om økonomisk dekning av slike kurs.
Noen foreldre hadde tatt kurs med et halvt års varighet, noe som medførte et inntektstap på rundt kr. 100.000,-
Flere av foreldrelagets representanter/medlemmer hadde tatt kurs.
Denne saken ble jobbet med over flere år, og noen av de aktive foreldrene var Malcolm Hurtley, Ernst Hagen, Ragnar Moe, Bjørn Moldestad. Astrid Nordvik.
Resultatet av arbeidet kjenner vi i dag.
Nå har alle foreldre med hørselshemmede barn krav på 40 ukers opplæring, i tegnspråk, i løpet av barnets første 16 år.
En del av opplæringen foregår lokalt, og noen uker på Ål Folkehøyskole.
Vestlandet Kompetansesenter står for opplæringen for våre foreldre.

1992:
PC-som teksttelefon.
Teksttelefonen som noen år hadde vært et uvurderlig hjelpemiddel i kommunikasjonen mellom døve var i 1992 vanlig å få dekket gjennom hjelpemiddelsentralen.
Telefonen kostet ca kr. 15000.- Det var nødvendig med legeærklæring, og faglig uttalelse for at man skulle få tildelt slik telefon. I noen tilfelle fikk man installert slik telefon på sin arbeidsplass, i tillegg til hjemmet, slik at barn og foreldre kunne komme i kontakt med hverandre.
PC-teksttelefon.
Noen av våre medlemmer, Malcolm Hurtley og Bjørn Moldestad, fikk laget og installert teksttelefonprogram på PC. Denne ble koblet opp mot telefonnettet.
Prisen for PC den gangen var ca 7000,-.
Det ble søkt om godkjenning av PC-teksttelefon gjennom trygdeverket, på lik linje med vanlig teksttelefon. Det tok litt tid, men da det endelig gikk gjennom var det åpnet for at man kunne søke om PC-teksttelefon gjennom Hjelpemiddelsentralen. Det ble lagt til kriterier om at ”barnet” skulle kunne skrive, samt legeærklæring.
I begynnelsen fikk man da en PC med ”alle” tilgjengelige programmer på den tiden. I noen tilfeller senere har man imidlertid mottatt PC-teksttelefoner som var ”skrapet” for øvrige programmer.
Dette var for øvrig en revolusjon på området.
I dag (2005) ser vi at mobiltelefon med tekstmeldinger har overtatt og utvidet denne kommunikasjonsformen.

1996:
Knutepunkt- Skoler.
Prosjektet Knutepunkt skoler dukket opp ved et innlegg på foreldrelagets møte. Viggo Østerbø orienterte.
I forbindelse med Reform 96, var det meningen at all videregående opplæring av hørselshemmede elever skulle foregå på store videregående skoler. Dette ville bety at bl.a. Bjørkåsen skole ville bli nedlagt og elevene overført til for eksempel Bergen yrkesskole.
Foreldreforeningen for Hørselshemmede barn i Norge (v/Malcolm Hurtley)
tok tak i saken, og fikk igjennom at hørselshemmet ungdom fikk rett til opplæring i og på tegnsråk i et tegnspråklig miljø, eller videregående opplæring med bruk av tolk i et norskspråklig miljø.
Sektorstyret- Hørsel
I 1996 ble sektorstyret Hørsel opprettet.
Det ble opprettet av departementet med virkning fra 1. juli, 1996. Detter var et eget styre for hørselssektoren, underlagt styret for de landsdekkende kompetansesentra.
For foreldrelaget ble Fred Olav Libnau innvalgt i styret som består av 9 medlemmer.
Dette var i hard konkurranse og en taktisk triumf i forbindelse med et telefonmøte mellom leder Nils Sletten, og de andre lederne for foreldrelagene for døveskolene.